Er du tilstede i samtalen med ansatte?

I dag gjør jeg meg noen tanker om ledelse og ledelse i bestemte situasjoner.

 

Når er du på ditt beste som leder?

 

Jeg ser at man ofte kan tre inn i lederrollen når man er på sitt absolutt dårligste som leder. Hva mener jeg med det?

Se for deg følgende:

  • Du sitter og jobber med en konkret oppgave, med regnskap, en kundecase, en mailhenvendelse..
  • En ansatt avbryter deg med et spørsmål eller en problemstilling, mens du er konsentrert om oppgaven du gjør.

 

Hvordan reagerer du? Svarer du med utgangspunkt i den ansattes behov, eller er du fortsatt inne i oppgaven du holdt på med og vil helst fortsette med den? Kan vi bli litt frustrerte eller irriterte over å bli avbrutt?

 

Eller se for deg noe annet, du går over et arbeid gjort av en ansatt, det kan være hva som helst, et formulert tilbud til en kunde, eller kvalitet i arbeid for eksempel på en håndverkertjeneste. La oss bruke det siste som eksempel, du leder en rørlegger, går over et arbeid som er gjort før det skal overleveres til kunde, helt i sluttfasen. Du oppdager en feil eller en unøyaktighet og du ser at leveransen til kunden må utsettes og arbeidet må gjøres på nytt, eller du må levere noe til kunden du ikke er helt fornøyd med.

 

Hva føler du da? Blir du frustrert? Irritert? Kanskje til og med litt forbanna?

 

Når trer du inn i lederrollen oftest? Jeg ser at ofte trer vi inn i lederrollen når vi er på vårt absolutt verste som ledere! Når vi skal korrigere ett eller annet som ikke er bra nok, når vi nettopp har oppdaget det, når vi er sinte og frustrerte, da tar vi tak i den ansatte vi mener har ansvaret og skal korrigere dette.

 

Er vi i denne situasjonen bedre som ledere etter en time eller to, eller dagen etter?

 

Tror vi at vi enklere kan ta utgangspunkt i den ansattes behov når vi har fått vår egen frustrasjon på avstand? Hvis en ansatt er usikker på hvordan dette skulle gjøres, eller også bare om det er slurv, blir det fort lite konstruktivt å ta det opp der og da mens du koker litt innvendig.

 

Kjenn igjen deg selv når du er frustrert, irritert eller forbanna, tre aldri inn i lederrollen da. Vent. Tenk gjennom hvordan du kan legge frem dette for at det skal være mest mulig utviklende for den ansatte, det er det som løfter bedriften din videre, at den ansatte ikke gjør samme feil eller slurver på samme måte om igjen neste gang. Feilen er gjort, det må vi bare akseptere, det er å sørge for at hver enkelt blir i stand til å gjøre bedre valg, bedre planlegging, bedre utføring, det er det som skaper vinnerlagene. 

 

Dette gjøres best ved å lede i spørsmålsform, når du selv er rolig og bevisst på lederrollen og at dette er en situasjon der du er leder. Hva tenker den ansatte selv om jobben som ble gjort, hva ville den ansatte gjort annerledes neste gang. Er det snakk om uvitenhet eller slurv? Det er en helt avgjørende forskjell på om den ansatte selv kommer frem til at det er slurv enn at du trekker det nedover hodet på vedkommende. Det som er helt sikkert er at om en ansatt har erkjent for sin leder at det ble slurvet i en viss situasjon, så vil utførelsen bli mye bedre neste gang...!

 

Gjentagende slurv og dårlig holdning er en annen historie, men på 19 av 20 ansatte så fungerer denne måten å tenke på bevissthet rundt lederrollen på en mye mer effektiv (og mye hyggeligere!) måte enn å tre inn i lederrolen helt ubevisst.

Write a comment

Comments: 0